mandag 25. januar 2016

MEDIEKONSERN OG MEDIEMANGFOLD

Schibsted, TV2 Gruppen og Telenor tre av de største mediekonsernene vi har i Norge.

Schibsted
Schibsted Media Group er det største mediekonsernet i Norge. Selskapet har først og fremst røttene sine frå avisbransjen, men de har også vokst seg videre til å drive med annonseportaler på internett.

Schibsteds strategi konsentrerer seg om to forretningsområder, videreutvikling av mediehus og etablering av rubrikktjenester på internett.  Avisene, både på papir og digitalt, er kjernen i Schibsteds mediehus, og de eier hele fem av ti av de største norske avisene, blant annet Aftenposten og VG.  Schibsted er Norges største aviseier og i 2014 kontrollerte de 27 % av avisopplaget.  Schibsted gjør det også bra med digitale aviser, slik som for eksempel VG som har inntatt en «lederrolle» på nettet. VG har også nett-TV som blir mer og mer populært.

Schibsted driver også i flere land enn bare Norge, slik som for eksempel Sverige og Spania. I Spania selger de den største gratisavisen, 20 minutos.
Schibsted har de siste årene satt i gang med annonseportaler på nett, såkalte online rubrikker. Dette har etter hvert blitt et hovedsatsingsområde på konsernet. De startet med lanseringen av Finn.no som er brukt over hele Norge den dag i dag. Etter dette har de kjøpt opp andre lignende selskaper rundt om i verden, og det gjør at de utvikler seg til å bli en gigant på dette området.  Schibsted satser også på mange andre digitale markedsplasser slik som for eksempel formidling av hus- og forbrukslån, nettdating og utleie av hus.
Schibsted ble etablert av Christian Michael Schibsted i 1839, og deres første avis ble lansert i 1860, det var Aftenposten. Videre utviklet de seg fort. 

I dag er den største enkelteieren Blommenholm Industrier, som igjen eies av Stiftelsen Tinius. Det finnes også en rekke andre eiere, slik som diverse investeringsbanker og –fond. Den svenske Nya Wermlands- Tidningens AB eier også en del i tillegg til at de har eierinteresse i Polaris.

TV2- Gruppen
Mediehuset TV2 ble i 2012 heleid av det danske Egmont- konsernet. TV2 er den største komersielle kringkasteren i Norge, og hovedkanalen som vi alle kjenner veldig godt er  TV 2.

TV 2 startet sine sendinger i 1992, og da hadde de bare en kanal. Mye har skjedd siden da, men TV 2 er fremdeles hovedkanalen, og det er denne som fremdeles er den klart største kommersielle TV-kanalen. I 2014 opptok denne kanalen hele 21 % av samlet seertid. Utenom hovedkanalen driver mediehuset TV 2 en rekke nisjekanaler slik som Sportskanalen og Zebra for å nevne noen. Også TV 2 gruppen har en form for strømmetjeneste på nett, i dette tilfellet har de TV 2 sumo hvor man får tilgang til TV 2s programmer.

Frem til 2006 ble TV 2 gruppen eid av Schibsted, Egmont og A-pressen. I dag er selskapet eid av kun Egmont. Schibsted valgte å selge sin del etter at A-pressen og Egmont inngikk en allianse som gjorde at de svekket Schibsteds innflytelse.

Telenor
Telenor- konsernet kom av det statseide Telegrafverket som ble opprettet i 1855. På 1990-tallet forsvant telemonopolet og i 2000 ble Telenor delprivatisert og børsnotert. Konsernet har siden den gang hatt en veldig stor oppgang internasjonalt og er nå en av verdens største mobilselskap. I 2013 kom hele 75 % av deres inntekter fra utlandet, nesten halvparten av dem fra Asia. Allerede da NRK- monopolet falt på 1980-tallet begynte de å eksperimentere med kabelnett og satellitt- TV.

Telenor har tre eiere, og de to største er Den norske stat (54%) og Folketrygdfondet (5%).

Mediemangfoldet i Norge i dag
De aller fleste er enige i en ting, og det er at det er viktig å ta vare på det mangfoldet som vi har i mediene våre i dag. Det finnes flere ordninger som er med på å bidra til at vi skal få det slik vi vil, og en av de viktigste er pressestøtten. Pressestøtten er et økonomisk tilskudd man kan få fra staten, og det blir gitt til «de svakeste» avisene slik at man skal unngå at det blir noen form for monopol. Pressestøttene er rett og slett blitt til for at også de små avisene skal greie seg på markedet. Det ville fungert dårlig dersom det bare var en avis som skulle velge ut hvilke saker som skulle bli omtalt, og ingen andre hadde kommet til. Pressestøtten er for mange veldig nødvendig, og i noen tilfeller er den nok avgjørende for at avisen skal greie seg i det harde markedet som er i dag.

I tillegg til pressestøtten har vi det vi kaller momsfritak som også er en viktig faktor for det gode mediemangfoldet vi har i Norge. Moms er en avgift som skal betales til staten ved salg av diverse varer og tjenester som inngår i prosesser som gjør at en vare får merverdiavgift.  Noen utvalgte varer eller tjenester har det som vi kaller et momsfritak som altså er at merverdiavgiften ikke blir inkludert i prisen. Momsfritak er noe som er med på å styrke ytringsfriheten på den måten at alle aviser slipper unna kostnadene som blir lagt på gjennom hvert ledd av produksjonen. På den måten er momsfritaket med på å gjøre at alle aviser får likt grunnlag, altså at alle skal være billigst mulig.

Til slutt har vi loven om eierskap i mediene, og denne sier naturlig nok noe om hvor stor del av de norske mediene ett selskap alene kan eie. Loven er til for at vi skal kunne sikre at det til en hver tid vil være det vi kaller de reelle ytringsmulighetene gjennom å legge til rette for et mangfold av flere forskjellige medier. En generell regel i denne loven er at ingen kan eie mer enn en tredjedel av tv- seerne eller radiolytterne i Norge. Denne loven overvåkes av Medietilsynet, og de er rimelig kjappe til å gripe inn dersom et selskap prøver å få kontroll over mer enn de har rett på. 
Det står om dette her i medieeierskapsloven § 10, og her er et lite utdrag av den loven:

 «Betydelig eierstilling i mediemarkedet nasjonalt anses normalt å foreligge
a)
ved kontroll av en andel på 1/3 eller mer av det samlede dagsopplaget for dagspressen,
b) ved kontroll av en andel på 1/3 eller mer av de samlede seertall for fjernsyn,
c) ved kontroll av en andel på 1/3 eller mer av de samlede lyttertallene for radio.
d) ved kontroll med en andel på 30 prosent eller mer i ett av mediemarkedene nevnt i bokstav.



Kildeliste:





- - Mette Steen

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar