MEDIEKONSERN OG MEDIEMANGFOLD

Schibsted, TV2 Gruppen og Telenor tre av de største mediekonsernene vi har i Norge.

Schibsted

Schibsted Media Group er det største mediekonsernet i Norge. Selskapet har først og fremst røttene sine frå avisbransjen, men de har også vokst seg videre til å drive med annonseportaler på internett.

Schibsteds strategi konsentrerer seg om to forretningsområder, videreutvikling av mediehus og etablering av rubrikktjenester på internett.  Avisene, både på papir og digitalt, er kjernen i Schibsteds mediehus, og de eier hele fem av ti av de største norske avisene, blant annet Aftenposten og VG.  Schibsted er Norges største aviseier og i 2014 kontrollerte de 27 % av avisopplaget.  Schibsted gjør det også bra med digitale aviser, slik som for eksempel VG som har inntatt en «lederrolle» på nettet. VG har også nett-TV som blir mer og mer populært.

Schibsted driver også i flere land enn bare Norge, slik som for eksempel Sverige og Spania. I Spania selger de den største gratisavisen, 20 minutos.

Schibsted har de siste årene satt i gang med annonseportaler på nett, såkalte online rubrikker. Dette har etter hvert blitt et hovedsatsingsområde på konsernet. De startet med lanseringen av Finn.no som er brukt over hele Norge den dag i dag. Etter dette har de kjøpt opp andre lignende selskaper rundt om i verden, og det gjør at de utvikler seg til å bli en gigant på dette området.  Schibsted satser også på mange andre digitale markedsplasser slik som for eksempel formidling av hus- og forbrukslån, nettdating og utleie av hus.

Schibsted ble etablert av Christian Michael Schibsted i 1839, og deres første avis ble lansert i 1860, det var Aftenposten. Videre utviklet de seg fort. 

I dag er den største enkelteieren Blommenholm Industrier, som igjen eies av Stiftelsen Tinius. Det finnes også en rekke andre eiere, slik som diverse investeringsbanker og –fond. Den svenske Nya Wermlands- Tidningens AB eier også en del i tillegg til at de har eierinteresse i Polaris.

TV2- Gruppen

Mediehuset TV2 ble i 2012 heleid av det danske Egmont- konsernet. TV2 er den største komersielle kringkasteren i Norge, og hovedkanalen som vi alle kjenner veldig godt er  TV 2.

TV 2 startet sine sendinger i 1992, og da hadde de bare en kanal. Mye har skjedd siden da, men TV 2 er fremdeles hovedkanalen, og det er denne som fremdeles er den klart største kommersielle TV-kanalen. I 2014 opptok denne kanalen hele 21 % av samlet seertid. Utenom hovedkanalen driver mediehuset TV 2 en rekke nisjekanaler slik som Sportskanalen og Zebra for å nevne noen. Også TV 2 gruppen har en form for strømmetjeneste på nett, i dette tilfellet har de TV 2 sumo hvor man får tilgang til TV 2s programmer.

Frem til 2006 ble TV 2 gruppen eid av Schibsted, Egmont og A-pressen. I dag er selskapet eid av kun Egmont. Schibsted valgte å selge sin del etter at A-pressen og Egmont inngikk en allianse som gjorde at de svekket Schibsteds innflytelse.

Telenor

Telenor- konsernet kom av det statseide Telegrafverket som ble opprettet i 1855. På 1990-tallet forsvant telemonopolet og i 2000 ble Telenor delprivatisert og børsnotert. Konsernet har siden den gang hatt en veldig stor oppgang internasjonalt og er nå en av verdens største mobilselskap. I 2013 kom hele 75 % av deres inntekter fra utlandet, nesten halvparten av dem fra Asia. Allerede da NRK- monopolet falt på 1980-tallet begynte de å eksperimentere med kabelnett og satellitt- TV.

Telenor har tre eiere, og de to største er Den norske stat (54%) og Folketrygdfondet (5%).

Mediemangfoldet i Norge i dag

De aller fleste er enige i en ting, og det er at det er viktig å ta vare på det mangfoldet som vi har i mediene våre i dag. Det finnes flere ordninger som er med på å bidra til at vi skal få det slik vi vil, og en av de viktigste er pressestøtten. Pressestøtten er et økonomisk tilskudd man kan få fra staten, og det blir gitt til «de svakeste» avisene slik at man skal unngå at det blir noen form for monopol. Pressestøttene er rett og slett blitt til for at også de små avisene skal greie seg på markedet. Det ville fungert dårlig dersom det bare var en avis som skulle velge ut hvilke saker som skulle bli omtalt, og ingen andre hadde kommet til. Pressestøtten er for mange veldig nødvendig, og i noen tilfeller er den nok avgjørende for at avisen skal greie seg i det harde markedet som er i dag.

I tillegg til pressestøtten har vi det vi kaller momsfritak som også er en viktig faktor for det gode mediemangfoldet vi har i Norge. Moms er en avgift som skal betales til staten ved salg av diverse varer og tjenester som inngår i prosesser som gjør at en vare får merverdiavgift.  Noen utvalgte varer eller tjenester har det som vi kaller et momsfritak som altså er at merverdiavgiften ikke blir inkludert i prisen. Momsfritak er noe som er med på å styrke ytringsfriheten på den måten at alle aviser slipper unna kostnadene som blir lagt på gjennom hvert ledd av produksjonen. På den måten er momsfritaket med på å gjøre at alle aviser får likt grunnlag, altså at alle skal være billigst mulig.

Til slutt har vi loven om eierskap i mediene, og denne sier naturlig nok noe om hvor stor del av de norske mediene ett selskap alene kan eie. Loven er til for at vi skal kunne sikre at det til en hver tid vil være det vi kaller de reelle ytringsmulighetene gjennom å legge til rette for et mangfold av flere forskjellige medier. En generell regel i denne loven er at ingen kan eie mer enn en tredjedel av tv- seerne eller radiolytterne i Norge. Denne loven overvåkes av Medietilsynet, og de er rimelig kjappe til å gripe inn dersom et selskap prøver å få kontroll over mer enn de har rett på. 

Det står om dette her i medieeierskapsloven § 10, og her er et lite utdrag av den loven:

 «Betydelig eierstilling i mediemarkedet nasjonalt anses normalt å foreligge

a)

ved kontroll av en andel på 1/3 eller mer av det samlede dagsopplaget for dagspressen,

b) ved kontroll av en andel på 1/3 eller mer av de samlede seertall for fjernsyn,

c) ved kontroll av en andel på 1/3 eller mer av de samlede lyttertallene for radio.

d) ved kontroll med en andel på 30 prosent eller mer i ett av mediemarkedene nevnt i bokstav.

Kildeliste:

-          http://www.medienorge.uib.no/fakta/konsern/33

-          http://www.medienorge.uib.no/fakta/konsern/39

-          http://www.medienorge.uib.no/fakta/konsern/40

-          https://no.wikipedia.org/wiki/Merverdiavgift

-          https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-13-53

- - Mette Steen

Hva skjer med internett om 10 år?

I 1971 begynte historien om Internett, og det var også da Norge startet å utvikle flere retninger på internett. Omtrent i 1993 fikk vi nordmenn mulighet til å få internett hjemme, men den gang var det ikke slik det er i dag. På den tiden var det tekst som ble vist på internett, og det var ikke mange nettsider som vi hadde tilgang til. Utvalget var rett og slett veldig dårlig.

På 2000-tallet begynte de første bildene å komme frem på internett, og det ble mer vanlig med både tekst og bilder på de forskjellige nettstedene. Dette tok mer nettkapasitet, og det tok lengre tid å laste opp sidene som dette gjaldt. Det ble etter hvert tilgang til flere og flere nettsteder, og flere forum for kommunikasjon, slik som for eksempel nettby. Nettby er et sosialt medium som ble lansert av VG, og dette var veldig populært frem til Mark Zuckerberg begynte å tenke nytt, og utviklet nettstedet Facebook. Etter at Facebook ble mer og mer populært, ble nettby til slutt historie. Kort og godt så har internett forandret verden på bare noen tiår.

Når jeg var liten var det kun mulighet for å få tilgang til Internett via datamaskin enten hjemme, eller på en offentlig datamaskin. Det tok noen år før vi fikk muligheten til å ha internett på telefonene våre, men det kom nok fortere enn vi selv hadde tenkt. Hvis vi ser på samfunnet i dag er det helt vanlig å ha internettilgang uansett hvor vi befinner oss, faktisk på de mest utenkelige plasser. Vi har muligheten til å laste ned «apper», slik at vi ikke trenger å ha tilgang til en «browser» for å finne det vi trenger. Faktisk finnes det det allerede i dag en «app» som gjør at vi ikke en gang trenger å ha med oss lommeboka når vi skal en tur på butikken. Det er få butikker som benytter seg av betaling fra mobil, men jeg tenker at det er flere og flere som kommer til å begynne med dette i årene fremover. I 2026 er det ikke sikkert vi har kontanter eller bankkort lenger en gang.

Slik det er i dag har vi mange «apper» som vi bruker daglig, og som vi er helt avhengige av. De som slår best an blir ofte en slager over hele verden, og på den måten kan man også få kontakten med flere mennesker på kortere tid. De sosiale mediene som Twitter, Instagram og SnapChat er det mange som benytter seg av i alle aldersgrupper. Disse programmene utvikler seg stadig, og blir bedre og bedre. Når det gjelder internett generelt er det noe alle har tilgang til å en aller annen måte, både hjemme, på skolen eller i barnehagen, ja, rett og slett alle steder man kan tenke seg.

Jeg tror det er utrolig mange forskjellige meninger om hvilken rolle internett og ny teknologi har for samfunnet vårt om 10 år. Det er nok ingen som kan tenke seg frem til det som en gang vil vise seg å være fasiten, men vi kan tenke oss til ting som kommer til å skje. I mitt tilfelle blir nok dette ren ønsketenkning nesten, men hvem vet, kanskje en dag kan noen av mine ønsker gå i oppfyllelse. Så hvordan tenker jeg at fremtidens internett kommer til å bli?

Det første jeg tenker på er at undervisningsmetodene på skolen kommer til å være totalt endret. I dag møter vi opp til undervisning i et klasserom og har en lærer tilgjengelig nesten hele tiden. Om ti år tenker jeg at mye mer av undervisningen vil foregå over data, kanskje på en slags bedre form for dagens skype. På denne måten kan man undervise enda flere på en gang, og alle trenger ikke å møte opp på nøyaktig samme tidspunkt for å få godkjent oppmøte til undervisningen. Vi trenger heller ikke skolebøker, informasjonen finner vi jo på nettet. Det er jo allerede flere nettsteder som tilbyr studier på nett, og dette tror jeg det kommer til å bli mer og mer av i årene fremover. Dette kan gjerne være en positiv utvikling fordi at på denne måten mener jeg at lærerne lettere kan legger opp undervisningen slik den passer hver enkelt elev, det blir flere hjelpemidler og flere alternative læringsmetoder.

Videre tror jeg at det kommer til å bli mindre vanlig å dra på butikken for å få tak i det man trenger. Det aller meste kan bestilles rett hjem i postkassen i dag, og om ti år er det sikkert det eneste alternativet vi kommer til å ha igjen. Det er utrolig lettvint, og man får et mye større utvalg enn man for eksempel får på den lokale dagligvareforretningen.

En annen ting jeg ser for meg at kan bli mer og mer vanlig i årene som kommer er at det meste kommer til å bli styrt fra en datamaskin eller fra telefonen. Vi har allerede utrolig mye forskjellig som vi kan styre ved hjelp av «apper» eller et enkelt tastetrykk på en kontroll av ett eller annet slag. Allerede i dag har vi apper som sterter og varmer opp bilen vår, vi kan «ringe på hytta» når vi nærmer oss slik at den begynner å varme seg opp, og vi kan også sette oss inn i biler som selv regulerer farten, avstanden til bilder rundt og som gjør ting av seg selv.

Sist men ikke minst tror jeg at vi en gang i fremtiden slipper å lade det elektroniske utstyret vi har, slik som nettbrett, data og telefon. Til slutt vil disse ha batterier som på en eller annen måte lader seg selv når de blir brukt, eller noe lignende det. Koder kommer også til å bli mer og mer borte, og vi kommer til å måtte bruke slik som for eksempel fingeravtrykk for å godkjenne ting, og dette er allerede satt i gang. Blant annet har de nyeste Iphone`ne denne opplåsningsteknikken. Jeg tror dette kommer til å bli enda tryggere, rett og slett fordi at det er kun vårt eget fingeravtrykk som vil fungere, og heldigvis er det ingen av oss som er helt identiske på det området.

Internett i dag gjør a verden blir mye mindre, og forminskningen kommer helt sikkert til å fortsette i årene som vi har foran oss. Stadig flere mennesker, skoler, bedrifter og privatpersonen er avhengige av teknologien som internett fører med seg, og det kommer nok ikke til å endre seg noen gang.

Kilder:
http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/830923
Resten har jeg tenkt meg til selv med tanke på hvor fort internett utvikler seg.