Stortinget, regjeringen og domstolene er tre formelle statsmakter
eller maktorganer i vårt demokrati. I en uformell rolle har vi mediene, altså
som den fjerde statsmakt. Som den fjerde statsmakt har mediene i oppgave å
kontrollere de andre statsmaktene, slik at de ikke misbruker den makten de er
tildelt. Vi sier at mediene har et legitimert samfunnsoppdrag. Det betyr at det
er akseptert, og til og med ønsket at journalistene skal være kritisk til
politikerne og hvordan de forvalter makten de har fått fra folket.
Vi sier også at mediene har en «vaktbikkje-funksjon». I et
demokrati skal alle de forskjellige samfunnsgruppene våre ha muligheten til å
være synlige og kunne delta på den offentlige arenaen. Barn, eldre og
minoritetsgrupper er eksempler på samfunnsgrupper som bør få litt ekstra
oppmerksomhet, rett og slett ikke kommer like lett til ordet som det vi andre
kan klare. Som vaktbikkje og et slags talerør kan mediene diskutere og
kritisere ting som gjelder nettopp disse gruppene.
For at mediene skal få utført sine samfunnsoppdrag må de
vøre uavhengige og kritiske. Journalister gir samfunnet tjenester gjennom
kritikken sin av samfunnsforholdene, og det de får igjen er kildevern, utvidet
ytringsfrihet og tilgang til nesten alle offentlige områder de har lyst til å
undersøke. Myndighetene gir også mediene økonomiske fordeler for å sikre at
alle i et samfunn får dekket sine informasjonsbehov.
Diskusjoner om medienes plass i samfunnet handler ofte om
makt og maktfordeling. Makt handler om
muligheten til å påvirke i mellommenneskelige relasjoner, både på individ- og
samfunnsnivå. Dette kan skje gjennom maktfordeling eller maktkamp, gjennom
forhandlinger eller tvang og krangling. Makt kan både misbrukes og brukes
fornuftig. Dersom mediene bruker sine arbeidsmetoder og sine arbeidsmetoder og
sin innflytelse på å avdekke korrupsjon, er det positivt. Dette kalles altså
mediemakt. Makt kan være både usynlig og synlig. Den usynlige makten er
vanskelig å oppfatte nettopp fordi de ikke kan sees og dermed heller ikke
fordeles rettferdig. Det kan være at noen mennesker kommer lettere til ordet og
får mer innflytelse enn andre, på grunn av kulturell eller økonomiske
interesser.
Journalister og kilder kan stå i en slags gjensidig
nytterelasjon, de er altså avhengige av hverandre siden informasjon blir byttet
mot oppmerksomhet. De meste brukte kildene i mediene er ofte en del av eliten i
samfunnet. Personer i politiet, i militæret og toppsjiktet i næringslivet er
særlig mektige kilder. Ofte står kildene i en maktposisjon i forhold til
journalisten fordi de sitter på informasjon journalistene vil ha. Journalistene
på sin side råder over vinkling, timing og presentasjonsmåte. Journalistene må opparbeide seg et
kontaktnett de kan stole på for å kunne skaffe seg god og troverdig
informasjon. Det er dette vi kaller kildemakt.
Noen av de største mediebedriftene i Norge er for eksempel
tv-kanalen NRK, avisa VG og radiokanalen P4.
NRK heter Norsk rikskringkasting AS, og er et statlig eid
kringkastingsselskap. NRK bygger på prinsippene til en allmennkringkaster slik
som BBC, og er medlem av Den europeiske kringkastingsunionen. NRK ble etablert i 1933, og er Norges største
mediebedrift. De hadde ca.
3500 ansatte i 2011. I 2012 bestod NRK av tre riksdekkende kanaler, NRK 1, NRK
2 og NRK 3/NRK SUPER. De har også tre riksdekkende radiokanaler, P1, P2 og P3.
VG står
for Verdens Gang, og er en norsk riksdekkende tabloidavis som kommer ut på både
papir og i elektronisk form. VG var Norges største avis frå 1981 og frem
til 2010, men da ble de forbigått av Aftenposten. Ansvarlig redaktør og administrerende direktør
er Torry Pedersen. VG eies av det største mediekonsernet i Norge som heter Schibsted AS. Konsernet har per 1.januar 2014 6 900 ansatte og virksomheter i 27 land. Schibsted er et børsnotert selskap med en styringsstruktur som bygger på norsk lovgivning.
P4 Radio Hele Norge as er en norsk radiostasjon. Kanalen
sender i det femte riksnettet, altså FM5-nettet. De har sitt hovedkontor på
Lillehammer, med regionkontorer i Oslo, Kristiansand og Tromsø. P4 er heleid av
Modern Times Group, og Trygve Rønningen er redaktør og administrerende
direktør.
Kilder:
Mediemøter
(Asbjørnsen, Holmen, Kjendsli, Totland og Aaberge), KAP. 14 – Mediepolitikk
-
http://no.wikipedia.org/wiki/P4_Radio_Hele_Norge- Mette
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar