Den fjerde statsmakt

Stortinget, regjeringen og domstolene er tre formelle statsmakter eller maktorganer i vårt demokrati. I en uformell rolle har vi mediene, altså som den fjerde statsmakt. Som den fjerde statsmakt har mediene i oppgave å kontrollere de andre statsmaktene, slik at de ikke misbruker den makten de er tildelt. Vi sier at mediene har et legitimert samfunnsoppdrag. Det betyr at det er akseptert, og til og med ønsket at journalistene skal være kritisk til politikerne og hvordan de forvalter makten de har fått fra folket.

Vi sier også at mediene har en «vaktbikkje-funksjon». I et demokrati skal alle de forskjellige samfunnsgruppene våre ha muligheten til å være synlige og kunne delta på den offentlige arenaen. Barn, eldre og minoritetsgrupper er eksempler på samfunnsgrupper som bør få litt ekstra oppmerksomhet, rett og slett ikke kommer like lett til ordet som det vi andre kan klare. Som vaktbikkje og et slags talerør kan mediene diskutere og kritisere ting som gjelder nettopp disse gruppene.

For at mediene skal få utført sine samfunnsoppdrag må de vøre uavhengige og kritiske. Journalister gir samfunnet tjenester gjennom kritikken sin av samfunnsforholdene, og det de får igjen er kildevern, utvidet ytringsfrihet og tilgang til nesten alle offentlige områder de har lyst til å undersøke. Myndighetene gir også mediene økonomiske fordeler for å sikre at alle i et samfunn får dekket sine informasjonsbehov.

Diskusjoner om medienes plass i samfunnet handler ofte om makt og maktfordeling.  Makt handler om muligheten til å påvirke i mellommenneskelige relasjoner, både på individ- og samfunnsnivå. Dette kan skje gjennom maktfordeling eller maktkamp, gjennom forhandlinger eller tvang og krangling. Makt kan både misbrukes og brukes fornuftig. Dersom mediene bruker sine arbeidsmetoder og sine arbeidsmetoder og sin innflytelse på å avdekke korrupsjon, er det positivt. Dette kalles altså mediemakt. Makt kan være både usynlig og synlig. Den usynlige makten er vanskelig å oppfatte nettopp fordi de ikke kan sees og dermed heller ikke fordeles rettferdig. Det kan være at noen mennesker kommer lettere til ordet og får mer innflytelse enn andre, på grunn av kulturell eller økonomiske interesser.

Journalister og kilder kan stå i en slags gjensidig nytterelasjon, de er altså avhengige av hverandre siden informasjon blir byttet mot oppmerksomhet. De meste brukte kildene i mediene er ofte en del av eliten i samfunnet. Personer i politiet, i militæret og toppsjiktet i næringslivet er særlig mektige kilder. Ofte står kildene i en maktposisjon i forhold til journalisten fordi de sitter på informasjon journalistene vil ha. Journalistene på sin side råder over vinkling, timing og presentasjonsmåte.  Journalistene må opparbeide seg et kontaktnett de kan stole på for å kunne skaffe seg god og troverdig informasjon. Det er dette vi kaller kildemakt.

Noen av de største mediebedriftene i Norge er for eksempel tv-kanalen NRK, avisa VG og radiokanalen P4.

NRK heter Norsk rikskringkasting AS, og er et statlig eid kringkastingsselskap. NRK bygger på prinsippene til en allmennkringkaster slik som BBC, og er medlem av Den europeiske kringkastingsunionen.  NRK ble etablert i 1933, og er Norges største mediebedrift. De hadde ca. 3500 ansatte i 2011. I 2012 bestod NRK av tre riksdekkende kanaler, NRK 1, NRK 2 og NRK 3/NRK SUPER. De har også tre riksdekkende radiokanaler, P1, P2 og P3.

VG står for Verdens Gang, og er en norsk riksdekkende tabloidavis som kommer ut på både papir og i elektronisk form. VG var Norges største avis frå 1981 og frem til 2010, men da ble de forbigått av Aftenposten.  Ansvarlig redaktør og administrerende direktør er Torry Pedersen. VG eies av det største mediekonsernet i Norge som heter Schibsted AS. Konsernet har per 1.januar 2014 6 900 ansatte og virksomheter i 27 land. Schibsted er et børsnotert selskap med en styringsstruktur som bygger på norsk lovgivning. 

P4 Radio Hele Norge as er en norsk radiostasjon. Kanalen sender i det femte riksnettet, altså FM5-nettet. De har sitt hovedkontor på Lillehammer, med regionkontorer i Oslo, Kristiansand og Tromsø. P4 er heleid av Modern Times Group, og Trygve Rønningen er redaktør og administrerende direktør.

Kilder:

Mediemøter (Asbjørnsen, Holmen, Kjendsli, Totland og Aaberge), KAP. 14 – Mediepolitikk

-          http://no.wikipedia.org/wiki/NRK

-          http://no.wikipedia.org/wiki/Verdens_Gang

-          http://no.wikipedia.org/wiki/P4_Radio_Hele_Norge

- Mette

"YouTuber" - Norges nyeste yrke?

Youtube er verdens største nettsted for visning, opplastning og deling av videoklipp. Nettstedet ble grunnlagt i 2005 av tre tidligere medarbeidere fra PayPal. I oktober 2006 ble Youtube kjøpt opp av Google, og nå er det de som driver dette stedet.

Det å være «Youtuber» har blitt en av Norges nyeste yrker. En såkalt «Youtuber» er en slags blogger som blir lagt merke til ved at han laster opp videoer på dette nettstedet, og på den måten blir personen både delt, og kommentert. Personen blir altså kjent gjennom videoene sine. En «Youtuber» henvender seg til mottakerne sine ved å se inn i kameraet og snakke, eller vise frem noe de driver med. Mange vil nok sammenligne en «Youtuber» med en skuespiller – forskjellen er at Youtuberne selv velger hva de vil produsere.

I Norge er det TVNorge som ligger på førsteplass på topplisten over norske Youtubere akkurat nå. De bruker Youtube for å markedsføre TV-kanalen sin. På sin Youtube-kanal legger de ut korte reklamefilmer for de forskjellige programmene som de sender på TV. En grunn til at det er TVNorge vi finner på toppen av denne listen kan være at de har mange flinke, og kjente folk med i sine programmer. Ylvis-brødrene kan være et eksempel på kjendiser som tiltrekker seg mange seere.

På andre plass på topplisten av norske Youtubere har vi World of Longplays. Her består filmene i hovedsak av spilling. Eieren av kanalen filmer at han spiller forskjellige dataspill, også legger han det ut så andre som også er interessert i de samme spillene kan se og lære av det han gjør.

På tredjeplass har vi FRIKK som legger ut videoer som fanger oppmerksomhet fordi de er morsomme. Her er «pranks» det mest brukte.

Innholdet på de tre forskjellige brukerne i Norge varierer. Vi har alt fra musikkvideoer til lange spill-videoer for spesielt interesserte. Men det som likevel er mest populært i Norge er å legge ut videoer som folk synes er morsomme, enten de har laget dem selv, eller tatt andre sine videoer og redigert dem. Det er også tydelig at det er populært med både sangvideoer og videoer av spill.

Når vi skal se på hvem som er mest populære i verden, er nok det PewDiePie. Han legger ut videoer av at han spiller forskjellige spill. Og det er nok brukere som baserer innholdet sitt på nettopp spilling, som er de mest populære i verden. I tillegg er det mange som bruker Youtube for å laste opp sangvideoer og blir oppdaget på den måten.

Det er ikke til å stikke under en stol at teknologien hele tiden utvikler seg, og derfor får vi jo også nye medier. Slik som for eksempel Youtube gir oss muligheten til å holde oss oppdatert på helt andre måter enn det vi har kunnet tidligere. Her kan vi se om igjen videoer og klipp som har blitt sendt på TV, men vi kan også se på klipp som er lastet opp fra privatpersoner. Her finner alle noe de liker, unge som eldre. Siden vi har tilgang til så mye forskjellig er det mange som velger å benytte seg av å se videoer på nettet, istedenfor å se det på TV. Alt som blir vist på TV har vi jo uansett tilgang til å se på nettet, og da gjør vi det når det passer oss best, altså ikke til bestemte klokkeslett. TV blir rett og slett mer og mer bortprioritert, og dette spesielt av ungdom.

Ett godt eksempel på en person som har brukt Youtube til å bli oppdaget er Pelle- K. Han er en norsk skuespiller og heavy metal- vokalist fra Sandefjord. I 2014 hadde kanalen hans, «pellekofficial» blitt den mest populære norsk-eide musikkanalen på internett, og han hadde over 180 000 abonnenter.

Folk som for eksempel Pelle- K velger å utvikle og lage medieinnhold uten å gå via de tradisjonelle mediekanalene, det gjør at TV blir mindre populært. I verste fall kan det gå såpass langt at produsentene er nødt til å begynne å legge ned kanalene sine, og dette medfører jo at mange mister sin arbeidsplass. Det er helt klart at det skjer en stor endring i våre TV-vaner nå siden vi har så veldig mange andre muligheter.

Siden flere unge velger å bruke Youtube i stedet for å se på TV er det helt naturlig at det blir færre seere på TV. Det er vanskelig å få de som bruker mye tid på Youtube tilbake til å se på tradisjonell TV. Folk finner sakte men sikkert ut at Youtube lønner seg. En TV-kokk har sagt at Youtube er billigere og gir folk mye større frihet. På kanaler som dette kan man kommunisere direkte med sitt publikum, og man slipper å gå igjennom den strenge sensuren. Publikummet på Youtube er ofte mer åpne for nye ideer, og de er ikke så strenge på hvordan det har vært før, slik som de eldre gjerne er. 

- Mette