BILDEKOMPOSISJON

Når man ser et bilde opplever man det som en helhet. Man kan raskt se hva bildet forestiller, hvilke farger som er brukt, om det er veldig detaljert eller om det er et enkelt bilde, og så videre. Hvis man skal vurdere et bile profesjonelt, trenger man et språk for å beskrive bildet mer detaljert og også for å vurdere og begrunne om bildet er godt komponert eller ei.

Vi har mange forskjellige ting vi kan kommentere på når det kommer til vurdering.

Bildets form: Alle bilder har en indre form. Hvis man tar for seg ett bilde og tar bort alle detaljene vil man sitte igjen med et skjelett bestående av linjer og flater. Linjene kan utgjøre enten helt eller delvis geometriske figurer slik som trekant, sirkler og ovaler. Linjene er ofte de som lager bildets bevegelse eller tyngdepunkt. Mellom linjene blir det da stående igjen flater som kan være både lyse, mørke, ha en spesiell farge eller rett og slett en blanding av mange ulike farger. De kan også ha ulike teksturer og mønstre.

Oppdelingen av et bilde i ulike elementer gjør det mulig å lage forskjellige grupperinger av elementene, det åpner for kontraster, og det legger forutsetninger for å diskutere andre komposisjonsprinsipper.

Bildets detaljer: I tillegg til de indre formene i et bilde, består det også selvfølgelig av en mengde detaljer. De er veldig betydningsfulle for hva bildet vil kommunisere, altså ting som "hvilken skjorte mannen har på seg", "om hunden er terrier eller labrador"osv. Detaljene kan stå i kontrast til bildets komposisjon. Samtidig er det ofte detaljene som er uvesentlige i forhold til selve komposisjonen, der er det de abstrakte figurene og bevegelsene som bestemmer.

Det gylne snitt: I vår kultur har vi ifra vår barndom blitt vant til ting som har det gylne snitts proporsjoner at vi har kommet til å sett på det som et ideal. Alle kjenner til dette formforholdet, det har jo vært i bruk siden antikken! Opp igjennom tidene har fotografer og kunstnere brukt det gylne snitt for  få dimensjonene harmoniske.

Det gylne snitt er konstruert med en metode som deler lengden A, i to ulike deler. Deler vi et bilde i ni deler med to streker på langs og to på tvers etter et matematisk prinsipp der A:B= B:C, får vi frem det gylne snitt. Ved å plassere objekter eller detaljer i det gylne snitt kan man fremheve dem.

Det gylne snitt er en trygg, klassisk og harmonisk kontrast som gir en balansert spenning.

Symmetri og asymmetri: I bildekomposisjon har vi to grunnleggende former for komposisjon, nemlig symmetrisk og asymmetrisk.

Symmetri er det trygge, regelmessige, normale og naturlige, men også det harmoniske og enkle, det høytidelige, monumentale og verdige. Det er også ofte stilig og elegant. Den symmetriske formen er kort sagt det enkle og rolige. Ofte forsterkes dette gjennom moderate kontraster både med tanke på former, farger og størrelser. Avstanden mellom elementer er gjerne små, og bildets hovedelementer er gjerne omkranset med tomme flater. Alle elementer i en symmetrisk komposisjon er sentrert rundt en tenkt loddrett midtakse, og bildets tyngdepunkt ligger langs formatets geometriske midte.

Asymmetri er alt som ikke er symmetri. Asymmetri blir ofte presentert som det spennende, og det uventede, det dynamiske og utfordrende. Dette forsterkes ofte med sterke kontraster, her er det spesielt flatekontraster. Elementene i en asymmetrisk komposisjon er ikke organisert rundt en midtakse, og tyngdepunktet er vanligvis skjøvet til en av sidene av bildet.

Elementets form:

Når den horisontale, eller altså den vannrette, inndelingen av bildeflaten dominerer uttrykker bildet ro. Det kan være litt som at komposisjonen hviler.

Når det er den vertikale inndelingen av bildeflaten dominerer, kan bildet få tydelig frem ro og styrke. Likevel vil et bilde med loddrette linjer virke mer «levende» enn et bilde der de vannrette linjene dominerer.

Hvis inndelingen av bildeflaten utnytter diagonalen kan bildet gi en opplevelse av bevegelse, retning, kraft og vilje. En diagonal som går nedover vil understreke noe tungt, men en diagonal som stiger vil understreke noe aktivt og positivt. Kryssende diagonaler kan understreke konflikter.

Når bildet består av en sirkel forsterker den kraften som sirkelen uttrykker i bildet. Sirkelen gir ofte inntrykk av noe helt og sammenhengende, altså uten begynnelse og slutt. Den kan gi litt opplevelse av bevegelse, men den vil nok helst gi opplevelsen av helhet.

Bruker man trekanten som komposisjonsprinsipp kan man både spille på det stødige og ustødige, litt ettersom hvordan man kan dra kantlinjene til figuren. Hvis trekanten hviler på en side er den umulig å dytte over, mens hvis den hviler på et hjørne vil den lett kunne falle til siden. 

 I dette bilde kan vi trekke frem en trekant fra toppen på huset. Trekanten hviler på siden og forsterker at den ikke lett kan flytte på seg, eller bli urolig.

På dette bildet ser vi et rørsystem som har tydelig det horisontale, eller vannrette, som dominerende inndeling.

I dette bildet er det sirkelen som er midtpunktet og derfor blir den tydelig. Synsvinkelen til personen glir også over dit.

Her er det sirkelen som tiltrekker seg mest oppmerksomhet, og man kan se at den gir følelse av helhet og at hele rullen henger sammen.

I dette bildet ser vi igjen av det er de horisontale linjene som dominerer. 

- Mette